mandag 5. januar 2015

Blanke ark 2015


Jeg startet dagen med tyrkisk yoghurt, litt kanel, eple, solsikkekjerner, tranebær og blåbær jeg har fått av svigermor. 

Her har hele familen vært vrangsøvd hele julen, voksne, barn, til og med Shelby. Jeg hade store planer om at de siste dagene skulle vi prøve å komme litt på rett kjøl, men det gikk ikke helt etter planen. I går la vi oss forholdsvis tidlig jeg og mannen etter å ha avsluttet dagen med å se en film. Problemet med å falle i dyp søvn var ei lita snuppe som ikke klarte å sove. Og da vi la oss begynte hun å skrike for hun var redd... Dermed endte hun, dyna og puta i vår seng. Så sovnet i allefall hun godt og trygt, mens vi ikke sov veldig godt.
Jeg ble vekt av at mannen kom inn på soverommet med kaffe før han selv dro på jobb. Det var jo bare helt herlig!
Jeg fikk vekt ungene og vi hadde god tid før de skulle avgårde for å ta bussen til skolen. Likevel kjente jeg meg litt stresset, selv om ikke jeg skulle på jobb en gang! De kom seg trygt og godt avgårde til skolen. Første virkedag for oss i det nye året og en god start. Stresset mitt forsvant i det de dro avgårde ut døra. Og det er nå hverdagen virkelig begynner. Vi har bestemt oss for å bytte ut filmgodis med frukt eller grønnsaker og brusen med Bris eller vann. Det kjennes på hele kroppen at det har vært mye slørv i julen så nå blir det andre boller. Så tror jeg at det vil gå veldig bra siden mannen og jeg er enige om det. Når man er sammen om noe så går det så mye lettere.

Nyttårsforsett har jeg ikke brukt å ha noe særlig av. Av den enkle grunnen at de ikke bruker å bli fulgt. Jeg synes man kan lage seg gode vaner når som helst på året. Likevel har jeg ett par. Det er å være litt sunnere og trene litt mer uten at det skal være noe pes. Altså at om det er en grunn til at det ikke blir noe av treningen skal jeg ikke gnage meg selv sund med dårlig samvittighet. Ett annet nyttårsforsett er å SE barna mer. Ikke ha diverse sosiale medier opp i ansiktet hele tiden. Det forsettet begynte jeg med en god stund før jul og synes jeg er blitt mye flinkere til det, men man kan alltid forbedre seg enda mer. I tillegg maser eldstemann mye om å spille Playstation eller på telefonen og da synes jeg ikke at vi voksne kan sitte med telefonen i ansiktet selv og si at han ikke får bruke telefonen så mye. Det er nå mens barna er barn at det er viktig vi er med dem og ser dem slik at vi har ett godt forhold med dem og kan fortsette med det også i fremtiden.

Så ta vare på hverandre. Se hverandre både barna, samboer og andre rundt dere.


lørdag 3. januar 2015

Nyttårsdesserten



Nyttårsdesserten jeg serverte på nyttårsaften falt i smak hos liten og stor. Jeg prøver hvert år å finne noe som er litt syrlig siden noen liker det best, men samtidig søt for andre liker det best. Jeg fant en oppskrift som var både søt og syrlig. En søt panna cotta med en syrlig multebærgele i bunn. Oppskriften fant jeg på www.tine.no .


Multesyltetøy: 1 plate gelatin ♥ 2 dl godt syltetøy av multer  1 sitron

Panna cotta: 4 plater gelatin  1 vaniljestang  3 dl kremfløte  2 dl melk  1 dl sukker

Pynt: 1 dl grovknuste småkaker  8 mynteblader friske multer eller andre friske bær



tirsdag 30. desember 2014

Forbereder nyttårsfeiring


Nå har jeg drevet med å forberede morgendagen. Hos oss har det blitt en tradisjon de siste årene å feire nyttårsaften hos oss hvor svigers og svigersøsken med familie kommer. Vi lager dessert og forrett i tillegg til at vi ordner med tilbehør til hovedretten og så ordner svigers hovedretten. Hovedretter er hvert år selvskutte ryper, skutt av svigerfar og mannen. Desserten varierer fra år til år, men er den store avslutningen på måltiden som jeg har ansvaret for. Forretten har mannen ansvaret for, men vi finner ut hva vi skal servere sammen også lager vi og prøvesmaker før nyttåraften.
Dette året kommer mamma og pappa også. DET gleder jeg meg til. Selv hvor hyggelig det er med svigerfamilien så er det alltid litt ekstra koselig å ha noen fra min egen familie også.

Lite tips fra meg: Lage desserten i små syltetøyglass og pynte opp med litt av det du har hjemme. Jeg fant noen små juletrekuler jeg hadde fra før og litt bånd som jeg har brukt til å pakke inn gaver med før jul. (PS: bare nederste laget av desserten min som er kommet i glasset der, den er enda ikke ferdig!)

Mannen og jeg deler for tiden hans Mac siden jeg ikke har... og jeg har hatt store problemer med å finne frem og ordne bilder fra min bruker på den. Så når jeg har fått det til skal jeg laste opp noen av bildene våre fra julen.

I mellomtiden ønsker jeg alle og enhver en riktig fin feiring i morgen! 

 ♥ 

onsdag 17. desember 2014

Sykehusbesøk


I forigårs ble jeg oppringt av sykehuset på nevrologisk avdeling, de lurte på om jeg kunne komme i dag. Jeg var henvist dit pga trigeminus nevralgien. Legen min ville ikke skriv en sikker diagnose før jeg har vært der. Der ble jeg undersøkt og nevrologen konstaterte det legen min hadde sagt og jeg skal fortsette på den medisinen jeg står på i dag og med samme dose i ett halvt år for så å gradvis troppe ned. Får jeg flere anfall etter det skal jeg begynne på nytt med medisinen osv. Og hvis ikke det likevel ikke stopper opp skal de sprøyte inn botox.
Jeg var ganske nervøs før timen siden trigeminus nevralgi kan være en sekundærsykdom for MS. Det kunne nevrologen si at jeg nok ikke hadde, så det ble en gledens dag for meg. Det lover godt for fremtiden at jeg kanskje kan unngå de virkelig store smertene og at jeg på sikt kan bli helt bra. Kan ikke bli nedre enn det.

Det var med ett smil jeg kom hjem. Så var det bare å sette i gang med litt baking. Avslutning for eldstemann på skolen i dag. Åh.. som jeg gleder meg. Han skal lese noe for alle sammen vet jeg i allefall.., men han er litt hemmelighetsfull før det er slike tilstelninger. Ikke er han så glad i å synge her hjemme heller. Og sist skoleavslutning så jeg han synge for full hals sang etter sang. Jeg hadde store problemer med å holde tårene tilbake. 
Tror jeg skal ta med meg litt Kleenex i dag ;)

 ♥ 

tirsdag 16. desember 2014

Kos deg!


Her sitter jeg med morgenkaffen min. Enda er det utrolig mørkt ute, men jeg ser snøen laver ned i store mengder. Følelsen av jul stiger relativt mye og det er skikkelig julekortstemning ute. Jeg føler jeg har det som plommen i egget akkurat nå med Shelby varmende om føttene mine. 

Når det er sagt så vil jeg bare si at jeg er jo på facebook som så mange andre. Og der ser jeg den ene statusen etter den andre om hvor stressende det er akkurat nå. Hun ene hadde mest lyst å sette seg ned med en papirpose å puste i. Jeg må bare spørre: Er det ikke vi selv som velger hvordan vi skal ha det i denne tiden? Er det slik at vi skal legge opp julen etter andres ønsker og ambisjoner? Jeg har selv falt i den fella, og er nok enda litt i den fella, men jeg prøver. Prøver å sette forventningene til jula etter det JEG ønsker for meg og mine. JEG vet at vi ikke ønsker å ha 7 slag med kaker for vi spiser ikke så himla mye tørrkaker. JEG har laget adventskalenderen etter hva VI har råd til og det VI ønsker for våre barn. Samtidig leser jeg VG og Dagbladet blant annet hvor det er lagt ut forslag til hva man kan gi til kjæreste, mamma, pappa, barna osv. Gaver i dyre dommer. Selvsagt er det mange som kan og vil gi barna, kjæreste osv dyre gaver og det er helt greit. MEN det er ikke for alle. Man kan ikke gi gaver over evne. Og det samme gjelder gjøremålene.
Så vi må gi oss selv litt "slækk" og dempe forventningene. Tenke litt gjennom hvordan vi vil ha julen for seg selv og de nære. Det er alt for mange som må ha hjelp til stive muskler og det som værre er i denne tiden på grunn av alt stresset. RO neg og kos deg. Det viktigste vi har er HVERANDRE.

Ta vare på deg selv og de rundt deg!


 ♥ 

mandag 15. desember 2014

Morgenkaffe og julekjole


Jeg har tydeligvis slått av vekkerklokken i søvne i morges. For jeg våknet av meg selv 07:11 og da begynner det å haste for ungene med å rekke alt de skal før skolen starter. Så det ble en litt brå morgen. I går sovnet jeg sent mest sannsynlig på grunn en uanstendig mengde kaffe som ble drukket i går. Minstesnuppa klarte heller ikke falle i søvn før sent sent i går, ikke på grunn av kaffe.. hehe, men hun er vanligvis litt treig med å sovne.
Vi rakk i allefall både frokost og alt vi skulle før de dro avgårde til skolen. Og jeg har til og med fått gått en halvtimes tur med Shelby, fyret i peisen og sitter nå med en god kopp kaffe i sofaen med Mac-en og surfer litt på nett. Leter etter kjoler. Har desverre ikke budsjett til å kjøpe meg julekjole i år, men "vindusshopper" bare litt. Så utrolig mye fint på Nelly, Miinto og Zalando.

Likte denne som jeg fant på Zalando. Young Couture by Barbara Schwarzer.

Og en svart kjole fant jeg på Nelly

Princess Lace Dress fra John Zack.

Skulle ønske julebudsjettet mitt var liiiitt større i år, men sånn er det når man ikke har fast jobb.

Nå er det bare å planlegge resten av dagen. Har fri hele uken og skal ikke jobbe før fredag. Så nå skal det pyntes mer til jul her i huset ;)

Ha en fin fin dag med eller uten jobb alle sammen!  

 ♥ 

 

søndag 14. desember 2014

Litt sunnere kokosmakroner


I kveld har jeg bakt en litt sunnere variant av kokosmakroner, kokosmakroner med sukrinmelis. Julen er jo full av søte fristelser og da er det greit at ikke alle kaker alt er proppfullt av sukker. 

Oppskrift:

4 eggehviter
140 gram sukrinmelis
1/2 ts vaniljes (bourbon) (jeg måtte ty til vanlig vaniljesukker da jeg var fri for bourbon)
250 gram kokosmasse


Pisk eggehvite og sukrinmelis stivt. Rør forsiktig inn kokosmasse og vanilje.


Stek midt i ovnen på 150-180 grader i 12-15 min.

Bakte også brød til kidza og mannen som nå står i ovnen, så bare å vente på at de skal bli ferdige så jeg kan komme meg i seng.

10 dager igjen til jul






Julen er såååå mye kos. Vi har brukt de siste dagene på å lage pepperkakehus, bakt pepperkaker, rullet sammen honninglys og mye annet julekos. En juleavslutning gjenstår og jula nærmer seg med stormskritt. Disse dagene går virkelig alt for fort.
Ungene er fornøyde med kalenderen hvor vi har mye aktiviteter som vi kan gjøre sammen hele familien. Er så godt for mammahjerte og pappahjerte å se at de setter så stor pris på det. Så til neste år skal jeg jammen gjøre det samme igjen.

I går prøvde vi dra inom Møbelringen for å få en klargjøring i hva vi skal gjøre med den feile sofaen vi har fått, men da vi kom kl 13:30 var det stengt! Enda det sto på nett at de skulle ha åpent til kl 14:00. Hvem stenger vell før tiden nå i jula? I allefall, regner med det var noe ekstraordinært siden de hadde stengt før tiden, så vi får forsøke igjen i morgen. Enn så lenge så har vi gooood plass å boltre oss på heeele familien og enda litt til ;)

Nå er eldstemann og mannen dratt på trening, mens vi jentene er hjemme. Skal gå tur me Shelby mens det enda er lyst ute, så venter litt maling, lage julelenke med ungene og en deilig kveitemiddag. Mamma ringte meg i går ettermiddag og spurte om vi hadde lyst på en stor torsk og ei kveite. Pappa hadde vært på havet og fått. Vi er såå heldige at det drypper litt fisk på oss innimellom. Og båten får vi også låne hvis vi har lyst å dra ut en tur selv. Fordelen med å bo her nord :)

Ha en fin fin tredje søndag i advent  

 

torsdag 11. desember 2014

FEIL sofa!


I går fikk vi vår etterlengtede nye sofa. Etter Shelbys uhell måtte vi jo hive ut to-seteren og så flyttet vi godstolene til stuebordet som en midlertidig løsning til vi skulle få sofaen.
Vell, i går var dagen her. Nesten som julaften for meg.
Vi skulle på skoleavslutning til minstesnuppa og levert sofaen på ca samme tid. Så mannen ble igjen hjemme for å bære inn sofaen, så skulle han komme resende etter det og akkurat rekke forestillingen.
Da klokkeslettet begynte å nærme seg og han ikke kom måtte jeg etterlyse han. Joda, da var han kommet på parkeringsplassen. De hadde bare pakket ut sofaen og satt den sammen før de kom :) Bare ETT bitte lite problem. Vi hadde fått sofaen speilvendt av det vi hadde bestilt og i en annen farge. Hva gjør vi nå??? Det er under to uker til jul og vi skal ha masse fok her. Vi har ringt dem og sagt at vi har fått feil og avtalt å stikke innom i morgen. Så får vi ta det fra der. Vi er i allefall nødt til å ha en sofa her i jula og til vi får den nye rette sofaen. Nå får vi i allefall prøvd denne fargen. så får vi se da... Så ser vi nå at vi må gjøre noen justeringen når de skal bestille på nytt... Så irriterende når slike ting skjer, at man får ett helt annet produkt enn det man har bestilt. Alt i alt tror jeg vi blir veldig fornøyd til slutt.


Ønsker dere alle en riktig god desemberkveld 

søndag 7. desember 2014

Ett slags julebord


I går var jeg på ett slags julebord. En tidligere kollega inviterte hjem til seg noen av oss som arbeidet sammen til i sommer. Det ble en veldig hyggelig kveld med pinnekjøtt og god drikke til. Veldig hyggelig å se de igjen. Har ikke sett dem siden i sommer. Eneste nedturen med hele kvelden var at jeg klarte å miste en bit av en tann. Så nå er det ett stort hull der. Dermed blir det tannlegen kommende uke.... Atter en gang. Har hatt så mange besøk der etter at de trodde alle smertene jeg har vært plaget med kom på grunn av en tann. Så kjenner det er skikkelig irriterende å måtte ut med mye penger igjen for å ordne tannen, spesielt siden mye av det jeg har gjort tidligere sannsynligvis var unødvendig.
Jeg var også litt redd for at jeg skulle ende opp med store smerter i løpet av natten på grunn av den manglende biten, men det har jeg ikke fått. Jeg har allerede en time hos kjevespesialist på torsdag så jeg håper jeg klarer å vente til da.

Det ble også en tur ut på byen i går. DET var lenge siden sist. Utrolig koselig. Og så morsomt å møte igjen en del gamle kjente. Mange som er ute nå i julebordsesongen som ikke er så mye ute ellers.

Ble en seeen morgen på meg da. Fikk sove lenge og får da så dårlig samvittighet for at jeg har gått glipp av nesten hele dagen, så da forsøker jeg å ta det igjen når jeg er kommet meg opp. Har fått gått en tur med Shelby, nå skal en god gammeldags søndagsmiddag lages (småstek av elg) så blir det pynting av pepperkakehus og utkjøring av noen julegaver.

Ha en fin fin søndag!

 ♥ 

tirsdag 2. desember 2014

"Nettshopper" det lille sorte mens jeg ligger syk


Hele siste uke dro jeg på jobb snørrete, gørrete og absolutt ikke i form. Tok paracet før jeg dro på jobb i god tro om at dette går over av seg selv. Bare overså det litt for det var så mange ting som skulle gjøres. Tenkte videre at i helgen, ja da skulle jeg slappe av. Med første søndag i advent i vente, barnebursdag og julegaveshopping ble det dårlig med ekstra hvile på mor.

Så der fikk jeg kjenne på den, i går og i dag har jeg logge utstrakt på sofaen hele dagen. Det var ikke sjangs lengre å komme meg på jobb eller farte omkring. Nå måtte jeg bare høre på kroppen. Sto opp å spiste frokost idet ungene kommer hjem fra skolen... Hehe.... bruker aldri sove så lenge..., men må man så må man.

Så nå har jeg lagt litt her å sett litt rundt på forskjellige nettbutikker. Jeg og mannen har avtalt å ikke kjøpe gaver til hverandre i år. Fant disse sorte herlighetene som dere ser på bildet over. Fant plaggene på Nelly. Fikk veldig lyst på dem da. Viktig å alltid ha noe fint undertøy tilgjengelig. 
Setter dette i allefall på ønskelisten til meg selv fra meg selv. Kanskje, kanskje er jeg snill nok mot jul så jeg kan bestille meg det ;)


Ungene i ekstase over pakkekalenderen


Det ble litt i siste liten som så mange andre år at jeg fikk pakket inn gavene. Hadde kjøpt inn og planlagt i god tid, men så ble det så hektisk de siste dagene at jeg endte opp med å sitte utover kvelden dagen før dagen, men jeg sier som jeg har sagt så mange ganger før: til neste år altså, da skal jeg være ute i god tid ;) Noen som kjenner seg igjen?

Ungene ble i i ekstase da de sto opp til 1. desember og så alle gavene som hang så fint. Og det er det som er så herlig i mamma-hjerte, å glede ungene sine. 


mandag 1. desember 2014

Velkommen desember



Huset er pyntet litt til advent. Føler meg ikke ferdig med pyntingen enda. Driver med kontinuerlig pynting alle dagene i desember frem til julaften. Ordentlig kosetid.


1. søndag i advent! Sen oppdatering ;)


En rolig og fin første søndag i advent. Eldstemann har vært på overnatting hos en kompis og kom ikke hjem før litt utpå dagen. Minstesnuppa og vi voksne nøt en sen frokost etter å ha sovet lenge. Etter det ble det en kald tur i skogen med Shelby. Vi har hatt så mange dager med mildvær at det ble en markant forskjell når det ble frost ute selv om det bare var 1 minusgrad.
I skogen fikk vi også plukket litt mose til adventslysene våre. Ble en enkel og grei pynt i år.
Etter frokost og tur fikk vi besøk av svoger og tantebarn. Minstesnuppa og tantebarnet leker så utrolig fint sammen. Helt hærlig å høre på. De kan være sammen lenge og uten uenigheter. En drøm for oss foreldre.


Date med kjæresten hjemme




Formen er absolutt ikke god. Har vært snørreste og gørrete hele den siste uka. Så det har ikke fristet å gjøre så mye. Hele uka har vært fullt opp med ting å gjøre og samme med denne helgen, men denne rolige koselige sene middags-daten med kjæresten på lørdag ble virkelig satt pris på. Utrolig deilig med en stund for seg selv med god mat og drikke.

♥ 

onsdag 26. november 2014

Elsker de nye gardinene


Har fått opp de nye gardinene jeg bestilte på nett. Litt skummelt å bestille gardiner på nett da jeg ikke får sett så nøye på dem og heller ikke følt på dem. Har tatt meg en runde i byen her å sjekket utvalget, men fant ikke det jeg letet etter. Dermed ble jeg skikkelig glad da disse passet helt perfekt. Akkurat så glam som jeg ønsket. Elsker det.

Nå venter vi bare på sofaen så det blir litt mer helhetlig i stua vår. Heldigvis kommer den i tide til jul :)

mandag 17. november 2014

Helg fylt med fotball og stein


Helga ble borte på en-to-tre her i huset. Nå gjør da de fleste helger det. Hele familien er samlet og man sover gjerne litt ekstra om morgenen. Denne helgen gikk i allefall ekstra fort.

Fotballturnering sto på planen. Bendit Cup. Hele fem kamper ble spilt av eldstemann. En kamp ble spist fredags kveld, en lørdags morgen og de tre siste lørdags ettermiddag og kveld. Alle i familien som ikke er på jobb eller noe annet viktig stiller alltid opp som tilskuere. Minstesnuppa er ikke like interessert som den overivrige mammaen og pappen da, men hun finner alltid noe å pusle med og klager ikke. Vi er ikke overivrige i den forstand at vi blir sur, kjefter og lignende, men vi heier gjerne litt høyt. Så prøver vi å heie alle på laget like mye frem. Etter at han begynte på nytt lag nå i høst merker jeg derimot at det var litt vanskelig å holde følge med hvem som var hvem, men det kommer seg.

Mellom kampene ble det bært stein til den store gullmedalje. Vi ventet de som skulle komme å grave inngangspartiet og til der vinduene skal stå i kjellerleiligheten nå i dag. Da vi hadde bært godt med stein fikk vi vite at de kommer litt senere enn planlagt fordi de støtte på problemer på den jobben de gjorde nå. Så da kommer de altså ikke før om to uker.
Steinen er i allefall ferdig plukket bort og det gjenstår bare å rive inngangspariet vårt. Så skal vi bruke  døren til vaskerommet som midlertidig inngang til de er ferdige. Hehe... godt at vi ikke reiv inngangspartiet i går også da. Så slipper vi å stampe inn på vaskerommet med skitne sko lengre enn vi trenger.

Nå er det en nydelig dag ute, litt frost og sola skinner. Ikke lenge igjen til vi ikke ser den på en god stund på grunn av mørketiden. Den er jo ikke heeelt under horisonten her i Bodø, men så godt som.

 

søndag 16. november 2014

Diagnose: Trigeminus nevralgi


Ett personlig innlegg fra meg om meg. Jeg har tenkt på det lenge, om jeg skal skrive det. Så fundert litt på litt på hvem er det egentlig som leser bloggen min!? Det er ikke mange lesere, ikke mange daglige lesere. Bloggen er mere for meg, men ett stadig ønske om å nå flere, inspiere kribler litt inni meg.
Blogginnleggene har vært ganske flyktige. Jeg har vinglet litt frem og tilbake, om jeg skriver eller ikke. Noen innlegg har kommet på rappen mens andre har det tatt lengre tid før det kommer. Slik har jeg også vært på privaten... Ganske vinglete. For formen min har vært vinglende.

Jeg har i flere år nå vært "syk". Jeg skriver syk i anførselstegn for det har vært så vanskelig å definere.    Det var for 4 år siden at jeg ble helt slått ut. Mye smerter. Det kjentes ut som halsen min skulle revne, jeg hadde vondt under øyet. Brukte til og med å bli rød og litt blålig der innimellom. Og i kjeven min hadde jeg spesielt ondt.
Jeg fikk også prikker i ansiktet som legen sa var brannkopper. Fikk penicillin for dette, men for meg forklarte det ikke de andre smertene.
Prikkene ble litt mindre, men ble ikke helt borte og smertene var enda som før. Så jeg kontaktet lege igjen. Det var mye frem og tilbake til lege. Fikk forskjellige utredninger, blodprøver, røntgen av lungene for å utelukke blodpropp der, magen ble sjekket med ultralyd.

Jeg begynte selv å lure på om det kunne ha noe å gjøre med tennene på den siden av kjeven som jeg hadde smerter. Dro til tannlege og fikk operert ut visdomstenner. Enda ville det ikke gi seg. Ufattelig smerte. Hvis du har opplevd at en tann trenger å rotfylles, sånn betennelsessmerte bare enda enda værre. Det er det beste jeg kan forklare.
I allefal prøvde jeg å si til tannlegen at det måtte være en betennelse på den siden i en tann eller noe. de tok bilder, men fant ingenting.

Legen min gikk ut ifra at det måtte være virus jeg hadde. I løpet av ett halvt år til ett år fikk jeg brannkopper mange ganger, febersyke, urinveisinfeksjon, svineinfluensa, lungebetennelse og nyrebekkenbetennelse. Jeg begynte å tro at dette bare gikk en vei og var redd for at jeg ikke skulle klare å takle det til slutt om jeg skulle fortsette å bli syk i eningen. For meg var dette helt forferdelig. Tanken på at jeg kanskje skulle forsvinne for samboeren min, men aller mest for barna mine. Samboeren min prøvde å få meg på andre tanker, sa det var tull, men for meg var det innmari vanskelig når ingen så til å kunne finne ut hva som feilet på meg. Og ikke ble jeg hørt. Jeg følte ingen HØRTE på ordene jeg sa hver gang jeg var innom en eller annen helseplass. Jeg ble nesten som besatt på å prøve å fortelle det ved hver plass i tilfelle noen skulle komme på hva det kunne være som feilet meg.

Legen min visste ikke lenger hva han skulle gjøre for meg. Han begynte å tro at det var angt som var problemet og om vi (jeg) skulle prøve ut angstmedisin. -Nei! sa jeg. Jeg har ikke angst, jeg får angst av at dere ikke finner ut hva som feiler meg, men angst i utgangspunktet hadde jeg ikke. Til slutt så blir man så usikker vet du... Så jeg spurte samboeren min om han trudde jeg hadde angst og om at kanskje jeg skulle prøve den medisinen.. Det var jo ikke noe annet de kom frem til så. -Nei, sa også han. - Du har ikke angst, det er jo bare det at de ikke finner ut hva som feiler deg. For meg var det innmari godt å høre. Han står meg nærmest så han burde i allefall vite det.

Alt dette skjedde helt i starten når jeg hadde fått en vikarstilling på sykehuset. Jeg skulle arbeide som sekretær, noe jeg hadde ønsket lenge. Og det skulle være springbrettet mitt videre til andre lignende jobber. I stedet ble det ett helvette. Sykemeldinger i hytt og gever og fyrsiobehandlinger for smertene forplantet seg til bak i hodet, nakken og skuldrene.
Jeg forsøkte den ene fysioterapeuten etter den andre. De sa hvis du ikke er blitt vesentlig bedre innen 5 behandlinger var det egentlig ikke så mye mer de kunne gjøre. Jeg merket med en gang når det begynte å bli halvhjertet. Da var det bare å prøve å finne en ny.
Så var jeg hos ei som lurte på om smertene i nakken, hodet og skuldrene kunne komme av tannstillingen min. Hun anbefalte meg å dra til en tannlege som var god på det området.

Som sagt så gjort. Han sa jeg hadde en tann som var for lang og som sannsynligvis hadde vært for lang siden jeg var lita og at utslaget av det kunne bli slik jeg hadde endt opp med å ha det da. Han boret dermed tannen til normal høyde, men problemene fortsatte. Fremdeles smerter. Det ble tatt flere bilder og det viste seg at det var en sprekk i den tannen. En midlertidig rotfylling ble gjort. Jeg hadde fremdeles smerter, så en ny rotfylling ble gjort. De trodde kanskje det var noe som ikke ble grundig nok etter første. Smerter fremdeles. Nytt bilde ble tatt.. Det viste seg at jeg hadde tre røtter på den tannen så atter en rotfylling ble gjort. Nå trodde jeg at det var i orden for jeg hadde ikke voldsomme smerter, bare mindre. Så knakk tannen.. Den tålte nok ikke all julingen.
Nå sto det krone på menyen. Pengene bare flyr ut av meg... Enda jeg ikke har spesielt med penger etter å ha vært sykemeldt i over ett år og over på arbeidsavklaringspenger.... 66%! Og alt av tannutgifter og fysio har jeg måtta  ut med selv. Velferds-Norge.

Ny tann, mange tusen fattigere. Så må det også lages skinne. For jeg biter så hardt sammen på nettene. Også dette er en dyr affære. Tror at det skal avlaste bittet mitt litt og at smertene skal avta. Ikke faen! Jeg skal bare ikke få nok av dette.

Jeg begynner å miste troen på at jeg noen  gang skal bli bra. De kommer med råd om hva som kan hjelpe, jeg hører og gjør som dem sier. DESPERAT, Jeg er så desperat etter å bli bra. Jeg føler jeg ikke henger med på livet lengre. Smerter styrer dagene mine. Energien jeg har må jeg spare til familien, så det sosiale må vike.

Årene går, jeg prøver meg i jobb her og der, men klarer ikke helt å være i jobb. Det er så vanskelig. Føler ikke jeg får prestert det jeg ønsker! Jeg som er så pliktoppfyllende, energisk, arbeidssom, nøye, alle disse tingene. De tingene jeg alltid har vært beskriver meg ikke lengere og ikke fordi jeg ikke ønsker det, men fordi helse-Norge ikke klarer å hjelpe meg.

Smertene er der enda. Tannlegen foreslår en rottupp-amputasjon. Det fikk jeg gjort nå i vår. det var siste forslaget. En gledens dag tenkte, nå skal det være over. Klarte ikke helt å tro på det heller da i det jeg gikk ut av tannlegekontoret og det sa jeg til hun tannpleieren også. -Hva hvis dette ikke løser det heller. Jeg har nemlig vansker meg å tro at det skal bli helt bra. Jeg har aldri blitt bra.
Gjett hva! Det hjalp heller ikke. Jeg trakk tanna. Faens tann!

Nåh... Nå kunne det ikke bli mere ondt. Nå kunne ikke den jævla tanna få gjøre meg vondt lengre.

Og sommeren gikk uten store smerter, men BANG. En helg mens jeg var alene med ungene nå i høst. Samboeren var på jakt. Så sinnsykt ondt. Det er som om noen stikker en kniv inn i hodet (sånn jeg vil tro det kjennes ut). Sier til ungene at de ikke må prate så mye til meg, men ligger der attmed dem mens vi prøver å kose oss en lørdagskveld. Mye til kos.
Samboeren kommer hjem og jeg sier til han at det ikke var den tanna, det er noe annet som er stein hakke gærnt, men vi gjør ikke noe med det. Det gikk over etter ett døgn.

Hverdagen går som vanlig her i huset. Samboeren jobber, jeg er arbeidsledig og ungene er på skolen på dagen og aktiviteter på ettermiddagene. Jeg bestemte meg for lenge siden at dette ikke skal gjøre slik at det påvirker ungene. De skal få ha en normal mamma. Følger opp med lekser, lager middag, får godt med meg hva som skjer på skolen og ellers med vennene deres.

Så skal vi ha familieselskap for eldstemann. Dette er for fire uker siden. Samboeren er på jobb og jeg steller i stand til selskap. Har invitert min og samboerens familie på kake og mat. Maten gjorde jeg klar dagen før, mens kakene skulle jeg gjøre klar samme dag.
Jeg får helt sinnsyke smerter mens jeg lager kaker, jeg krøker meg over benken mens jeg pisker krem. Holder pisken i den ene hånden og men den andre hånden presser jeg inn øverst på kjeven helt ved øret. Der er smertene helt intense. Jeg vurderer å ringe mamma for å komme å hjelpe meg før de andre gjestene kommer, men ser på klokken at det er liten vits da hun ikke vil kunne komme så veldig lenge før uansett. Jeg biter det i meg, IKKE FAEN om jeg skal kansallere min sønns bursdag bare på grunn av meg.

Familien kommer, smertene er litt sånn på og av, men så ser noen av familiemedlemmene mine at jeg ikke er helt på topp. Jeg sier at jeg har så jævlig ondt og tårene mine triller. Flere av de ble litt skremt så jeg. Jeg har vansker med å forklare hvor vondt jeg egentlig har. Jeg har heller ikke sagt det til så mange i løpet av de siste årene. Vil jo ikke klage heller! Sant? Så de har ikke forstått hvor vondt jeg har hatt. I stedet har jeg heller holdt meg litt for meg selv hvis jeg har plagdes. Ikke besøkt så mye osv.
De beordret meg til å ringe lege på nytt, men jeg sa at jeg hadde gitt det opp. Hadde ikke vært hos lege på mange år. De sa det samme uansett og ikke hadde jeg funnet ut i mellomtiden hva det er som har feilet meg. For det er sånn jeg har følt det, at jeg må først finne ut hva som feiler meg før jeg kan komme til dem å fortelle det.

I allefall. Neste morgen ringte jeg lege. Jeg forklarte problemet og sa at jeg trodde det måtte være noe galt med en nerve eller noe. Jeg fikk komme til en turnuslege siden min faste lege var fullbooket. Hun sendte en henvisning til kjevespesialist og sa hun ikke kunne gjøre så mye mer. Jeg hadde tatt ibux og paracet og sa til henne at det ikke funket det gram og at da måtte jeg for en gangs skyld få noe annet som kunne hjelpe meg med smertene for nå ville de bare ikke gi seg.
Det fikk jeg.
Det hjalp heller ikke. Ringte legevakt og de sa jeg kunne ta dobbel dose av det pluss 1 gram paracet. Skulle tro at det skulle hjelpe litt på, men NEI. Neste morgen ringte samboeren for meg. Han fortalte om dosen med smertestillende og at det måtte ha noe å gjøre med en nerve å gjøre. Det var min fastlege han da snakket med. Han sa at akkurat nå var det en turnuslege som var på bygget som har arbeidet mye hos nevrologisk avdeling på sykehuset og at jeg kunne komme til han.
Da jeg fikk høre det gråt jeg.... Tårene rant. Jeg ble HØRT.

Turnuslegen hørte på det jeg sa, kom med oppfølgingsspørsmål. Det virket som at dette hadde han peiling på. Han sa at det mest sannsynlig sto mellom to diagnoser, men at det nok var trigeminusnevralgi. Før i tiden kalt suicide diseas på grunn av store smerter og at folk ikke fikk noen form for hjelp. Store smerter kan jeg absolutt skrive under på, de kan nesten ikke beskrives, men livsglede har jeg definitivt. 
Jeg håper derimot at flere opplyses om dette og at spesielt flere leger/tannleger kan nok om dette slik at flere folk får hjelp og hjelpen tidlig nok.
Jeg får selvsagt ikke tilbake alle pengene jeg har brukt på diverse behandlinger, verken fysio eller tannlege, men jeg ser lysere på fremtiden. Turnuslegen min satt meg på Tegritol som jeg skal stå på i allefall til jeg har vært til undersøkelse hos nevrolog. Hos nevrolog kommer det vell også mer klart frem om den diagnosen er absolutt helt rett og om hva det kan være som har utløst det for min del, siden det kunne være flere avgjørende faktorer. Blir spennende og skummelt å se.

Nå er målet å komme fullt tilbake i jobb, være mer aktiv med familien og ta større del i nettverket mitt av venner. Jeg har ikke mange venner, men noen få gode som jeg desverre møter alt for skjeldent.

Hehe... Jeg ble helt kaputt av å skrive dette innlegget. Og har tenkt langt og lenge om jeg skal publisere det eller ikke. Men men... jeg ønsket ikke å være alene om dette ;)

Nå er det kveld her! Ønsker alle en riktig god natt!

 ♥ ♥

 
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...