Forsov oss... opp i hui og hast

I morges våknet jeg av at lillesnuppa kom inn på soverommet vårt og opp i senga. Åh.. så koselig tenkte jeg. Da kan vi slumre litt før vekkerklokka ringer så tittet jeg litt bort på klokken.... HERREGUD, den var 09:00 alt. Ingen tid til å slumre. Opp i hui og hast for å vekke storebror, få i ungene frokost og skynte oss av gårde. Heldigvis smurte jeg matpakken deres i går kveld så den var klar i kjøpeskapet.

For en start. Er mange år siden jeg forsov meg sist og det føles helt forferdelig. Og i dag kan jeg si at jeg heldigvis ikke skulle på jobb. Så etter at kidza var kjørt til skolen var det rett hjem igjen. Fikk laget med en god smoothie og slappet litt av.

Letet litt på nettet for inspirasjon for å skjære ut gresskaret jeg har kjøpt. Er jo ett hav av muligheter å velge imellom. Helt på amatørnivå til proffer som utfører de fantastiske kunstverkene. Ja, må jo kalle det det. Helt sykt detaljert.

Har du kjøpt gresskar?

Syk liten hund

Hun ligger godt der, prinsessa :)

Vi har så utrolig mye glede av vårt siste tilskudd i familien, Shelby. Hun er kosen og leken og utrolig hengiven med alle og enhver i familien. Både vi voksne og kidza har fallt pladask for henne og vi er så takknemmelige for at vi skal ha glede av henne i mange år fremover.

I går fikk Shelby være litt alene da kidza var levert på skolen og vi skulle slumre litt til før vi sto opp. Det har vi prøvd flere ganger tidligere og det har gått helt fint. Hun har sluttet å bite på ledninger, møbler, listverkert ol. Så hørte jeg Shelby bjeffe litt og sto opp med en gang. Det som møtte meg da var ikke veldig koselig. Shelby hadde blitt skikkelig dårlig. Sannsynligvis har hun blitt dårlig av at hun har spist på noe bark på bjørkeveden i stua. Det var skit overalt. Her var det bare å holde for nesen, la Shelby gå ut en tur,  legge henne i buret og derretter starte rengjøringen. Og herregud for en jobb...., teppet ble spylt og deretter skrubbet med såpe før det ble henet i vaskemaskinen, en skinnfelle gikk rett i søpla og til og med sofaen unngikk ikke morroa. Den ble tørket, vasket, men likevell hælte jeg ikke ha den inne. Så den ble kastet ut. Heldigvis var det en veldig gammel sofa (10 år) og vi har lenge tenkt å skifte den ut, men ikke akkurat så drastisk.

Nå har vi satt godstolene sammen med tre-seteren som en midlertidig løsning til vår nye sofa kommer. Den ble nemlig hastebestilt i går :)

Kjente jeg fikk helt ondt av meg. Tenk så dårlig hun har måtta følt seg. Likevel sa hun ikke fra før det var gått en god stund. Heldigvis ble hun raskt bedre. Etter litt luft, vann og mye soving var hun som før igjen.

Helgene går alltid så fort unna

Det har vært en strålende helg. Først var vi å leverte lillesnuppa vår som skulle dra med bestevenninnen sin til hennes foreldre. Litt sånn rart for mammahjertet at hun skulle være borte hele helgen. Og så var jeg litt spent på om hun kom til å få hjemlengsel, spesielt siden det ikke vare var å hente henne øyeblikkelig da siden man må dra med ferge dit, men innerst inne visste jeg at hun var klar for det. Det hadde gått over all forventning og da jeg hentet henne i går sa hun at hun ikke hadde savnet meg eller Shelby i det hele tatt for de hadde hatt det så høy. Veldig godt å vite.

Fredag fikk vi besøk av min yngre lillesøster på taco, ett varmt bad ute og film. Herlig kvalitetstid med familie. Kjenner at det var alt for lenge siden sist, så dette må jeg bli flinkere på.

Lørdags morgen fant jeg en oppskrift på bananscones på Mathilda Harn sin instagram. Disse måtte prøves ut. Jeg stekte de heller som banan-pannekaker. Gikk bare godt å lage dem slik. De var utrolig gode med peanøttsmør og syltetøy på.

Lørdags kveld var jeg så heldig at mannen kokkelerte utmerket biff til oss. Rart at ikke minstesnuppa var sammen med oss da, men så også at eldstemann vokste litt av å få være med bare oss. Praten var veldig fin og vi koset oss masse. Sent ble det på både liten og stor ☺️.

Blogger dette innlegget fra mobilen så kvaliteten blir nok ikke optimal.

Piece of pie

Onsdager har alltid vært litt stressende her i huset. Mannen jobber dagtid først så er han instruktør på en crossfit-senteret vi har her i byen på ettermiddagen. Kidza trener Krav Maga begge to og kan velge mellom to treningsdager, mandager eller onsdager. De kan også dra på begge dagene om ønskelig, men det er satt opp slik fordi så mange av barna driver med andre fritidsaktiviteter i tillegg. Kidza våre har brukt å vært onsdager siden mannen også er der, men i dag skulle han ta timen for noen andre så da hadde det blitt så sent for kidza at de gjorde var å trente mandag.

I allefall hadde jeg ikke noen jobb jeg skulle på i dag så jeg forberedte middagen tidlig. Klokken 13 var middagen ferdig forberedt å sto klar i kjøleskapet, bare å putte i stekovnen litt før alle de andre kom hjem. Så fikk vi så god tid som vi bare kunne før de som skulle avgårde dro i vei.

Det smakte deilig, både for liten og stor.

Nå er det leksetid på lillefrøkena og jeg trykker litt på Mac-en. Herlig :)

Hurra, hurra, hurra! Bursdag i huset

Tenk at for 9 år siden dro vi til sykehus i hui og hast. Jeg ventet mitt første barn og spenningen var stor. Vi var ganske unge både jeg og pappan. 21 år var vi blitt. Og dette var stort og skummelt. Tenk å skulle bli ansvarlig for ett annet liv. Være den aller viktigste for den personen, men gur så fantastisk.

Jeg husker at jeg lå våken nesten hele den første natten og studerte han. Var så redd for at jeg ikke skulle kjenne han igjen om sykepleierne dro han på ett annet rom. Så jeg var så redd for å sove. Til slutt kom de og sa at jeg trengte nok litt søvn så de skulle passe på han. Det var godt... trengte den søvnen jeg. Og når de kom trillende tilbake med han var det ikke noe problem å kjenne han igjen. Jeg var blitt en mamma, med alle bekymringer og gleder som følger med. Den aller største gleden ett menneske kan oppleve, og bli mor eller far, synes jeg.

Nå 9 år senere. Jeg ser en fantastisk gutt, så god, snill og omtenksom. Hjelper til i huset, hjelper og passer på minstesøstra og Shelby, hunden vår. Aktiv med fotball, krav maga og organisert ski. Jeg kunne ikke ønsket meg mer, så utrolig stolt.

Jeg er så stolt av å være akkurat din mamma, Benjamin. Og jeg håper og tror at du vil få en fantastisk dag!

Vår tur til å ha høstferie

Eldstemann, lillesnuppa og jeg har nå tatt høstferie. Mannen har normal hverdag med ettermiddagsjobbing hele uka og lødagsjobbing nå til helga, men vi får alle vært litt sammen på formiddagen og det er jo kos.

I dag har jeg og minstesnuppa vært i hagen og raket løv. Skikkelig høstsyssel. Vi kom oss halvveis i rakingen før hun sprang videre på venninnebesøk og jeg inn til en liten kaffe. Mannen arbeidet overtid utover natten så han trengte litt mere søvn. Og når han sto opp ble det skiver til lunsj og kakao i koppen. Varmt og godt.

Jeg merker at barna begynner å bli litt småsyke. Hoster, harker og er litt småslappe. Dermed har det blitt litt avslapping inne med litt spilling. 

Kjenner at det er godt å ikke ha satt av så mye til disse ekstra fridagene. Godt å bare gjøre det en føler for akkurat der og da. Hverdagen ellers er så stressende og planlagt til minste detalj for å få kabalen til å gå opp.

Sofablogging

Ligger henslengt på sofaen etter middag og litt rydding etter det. Så her blogges det fra iphonen da mannen ser film på Mac-en. Det tok jammen litt på å være første dag på jobb etter fire måneder uten. 

Må si det var herlig å være tilbake i barnehagen jeg har arbeidet i tidligere. Full fart og masse herlige blide små fjes. Og de voksne var like blide for å ha meg tilbake igjen. Det varmet skikkelig!!  Fire år siden jeg arbeidet der sist. Det var en praksis på ett halvt år. 

Så får vi se hvor mye jobbing det blir der da. Er bare vikar, men tar det jeg får og er glad for det! Håper det blir mange fine turer ute i det fri. Barnehagen der er nemlig veldig flink å dra på turer. I morgen skal de faktisk på rype-jakt. Tenk å få være med på det fra de er så små. Rype (medbrakt) med tilbehør skal de også få spise i skogen. Herlig!!

Nå skal jeg lade litt til så jeg er klar for jobb i morgen. Så blir det pakking etter jobb for til helgen blir det en liten tur til storbyen Oslo :) 

Ikke arbeidsledig, men arbeidssøkende!!

Den forrige jobben min var en prosjektstilling. En prosjektstilling hvor vi klarte å ferdigstille prosjektet innen tidsfristen vi var satt. Ett hurra for de over oss, ett hurra for oss, men også ett sukk.. Da hadde vi ikke lengre en jobb å gå til. Bare å legge seg ut på markedet.. lete, søke, vente. Nav... melde oss... ikke som arbeidsledig, det er ikke det vi er.. Vi er arbeidssøkende!

Nå har jeg da vært det siden juni. I sommer gikk det veldig greit. Nydelig vær, 30 grader, selv her nord!! Den beste sommeren vi har hatt noensinne. Helt fantastisk. Gikk selvsagt å håpet at det skulle dukke opp en jobb.. Altså å få svar på noen av de søknadene jeg sendte ut, men ellers føk dagene unna.

Men nå.. nå altså. Det begynner å tære på humøret og motet. Svarene er negative, i hvertfall der jeg har fått svar. De færreste gir tilbakemelding på søknadene man har sotte å brukt tid på å skrev
Så har jeg også sett litt til de andre som er i samme situasjon som meg. De som også arbeidet på samme prosjektet som meg. Noen har fått jobb, men en flestepart har ikke det. Jeg tenker at det er utdanning jeg mangler, men så ser jeg at mange av dem som heller ikke har fått napp har utdannelse. Så da er det jo ikke slik, at alt har en fasit. At mye bare er tilfeldigheter. Samt at det gjerne i de fleste ansettelser går på bekjentskap.

Har sendt noen søknader i dag, så da sitter jeg her å venter, søker, håper. Vell, i teorien i allefall. For og bare sitte har jeg da ikke tid til. Er alltid noe å gjøre. Og i mellomtiden vikarierer jeg i ett par barnehager. Starter i morgen, så det blir spennende å se. Er i allefall greit å ha noe å gjøre mens man venter på at hellet skal være med meg og jeg får meg en fast jobb igjen. I tillegg til all den tiden man har gått å ventet.

Jeg har lurt mye på hva jeg gjør galt. Hva er det jeg ikke har gjort rett i søknadene? Jeg vet det skorter på utdannelse, men erfaring har jeg masse av. Stå-på-vilje og godt humør har jeg i bøtter og spann.

Så har jeg også sett litt til de andre som er i samme situasjon som meg. De som også arbeidet på samme prosjektet som meg. Noen har fått jobb, men en flestepart har ikke det. Jeg tenker at det er utdanning jeg mangler, men så ser jeg at mange av dem som heller ikke har fått napp har utdannelse. Så da er det jo ikke slik, at alt har en fasit. At mye bare er tilfeldigheter. Samt at det gjerne i de fleste ansettelser går på bekjentskap.

Det begynner også å tære på økonomien. Med "nytt" hus er det jo så inderlig mange ting man har lyst å kjøpe som nye bilder, lamper, tepper, sofa (vår er hullete og misfarget), oppbevaringsmøbler, gardiner osv osv. Listen er lang. Og i tillegg skal jeg innrømme at jeg er såpass materialistisk at jeg blir glad av å kjøpe ting. Så her er det bare å beherske seg.

Det var mitt klageinnlegg....Av og til er det godt å bare få det ut. Dele det meg noen. 

Avslutter med en liten titt fra stua vår. 

Ha en riktig så god kveld :)